Home » Finansleksikon » S » Stagflasjon

Stagflasjon

Stagflasjon er en økonomisk situasjon hvor inflasjon (prisstigning) inntreffer samtidig med at den generelle økonomien får en tilbakegang, eller trekker seg sammen.

Stagflasjon blir i media ofte forvekslet med resesjon, men er ikke det samme.

Begrepet stagflasjon ble først introdusert i Storbrittannia i 1965, og har ved flere anledninger blitt brukt for å forklare den vanskelige situasjonen som spesielt gruvebyer i Wales og Nord-Øst England opplevde på 70- og 80-tallet. Første gang vi brukte begrepet i Norge, var under oljekrisen i 1973.

Dersom prisene stiger (inflasjon), samtidig som arbeidsledigheten stiger kraftig får en stagflasjon. Dette gjør forbrukerne, som ofte er arbeidsledige, permanent ute av stand til å delta i utviklingen av økonomien. De har ikke råd til å kjøpe varer og tjenester som blir stadig dyrere. Ei heller har de muligheter til å spare penger da de er uten arbeid og bruker sine knappe ressurser på å overleve.

Denne negative spiralen fører til enda sterkere stagflasjon og skremmer vekk potensielle investorer som kan snu utviklingen til det positive. I en slik situasjon er det eneste kjente virkemiddelet statlige investeringer. Staten går aktivt inn og skaper arbeidsplasser og ny infrastruktur med lokal arbeidskraft for å gjøre området mer attraktivt for private investorer. Men i områder hvor stagflasjonen har satt sitt faste grep, vil disse investeringene måtte gå over flere tiår.

I Norge i moderne tid har vi ved flere anledninger opplevd stagfalsjon i mindre bygder og byer (f.eks. Narvik på -90 tallet). I det siste tilfellet gikk staten inn og opprettet VINN (Veiledningsinstituttet i Nord-Norge), samt at de bidrog til langvarige statlige investeringer for å bringe byen ut av stagflasjon.