Sikringsavgift |
I omtrent alle land er det ordninger som garanterer bankkundenes
innskudd opp til en øvre grense. Både i Norge
og i de fleste andre land er bankene pliktige til å delta i
denne sikringsordningen, og de må betale en avgift for
dette. Denne avgiften er som regel en andel av garanterte
innskudd og kan betraktes som en forsikringspremie.
Sannsynligheten for at garantien utløses, avhenger åpenbart
av hvor stor risiko hver bank tar. Det har derfor blitt
stadig vanligere at premien eller avgiften til sikrings-ordningen
er risikojustert.
Høyere avgift for risikoutsatte
banker vil samtidig gi bankene insentiver til å begrense
risikotakingen. Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv
kan det være den viktigste virkningen.
Bankenes sikringsfond i Norge har et bredt mandat,
som i tillegg til innskuddssikring omfatter en vid fullmakt
til å yte direkte støtte til krisebanker. Avgiften til
sikringsfondet avhenger noe av bankenes risikoeksponering
ved at én komponent er proporsjonal med det
risikoveide
beregningsgrunnlaget, og ved at banker med
lavere kapitaldekning betaler en høyere avgift. Men
differensieringen
mellom banker er begrenset. Rabatten
for høy kapitaldekning er maksimalt 35 prosent, mens
tillegget for lav kapitaldekning maksimalt er på 16
prosent for banker som akkurat oppfyller minste-kravet
til kapitaldekning.
Norges Bank har foreslått at utlånsveksten over en
treårs periode brukes som en risikoindikator ved bereg
ning av avgiften til sikringsfondet. Perioder med høy
utlånsvekst øker erfaringsmessig risikoen for at det senere
kommer store tap og krise i enkeltbanker. Tilsvarende
gjelder også på makronivå: perioder med rask kredittvekst
i økonomien henger ofte sammen med rask vekst
i formuespriser og økt sannsynlighet for brå prisfall som
kan utløse gjeldskriser. Tilrådningen fra Norges Bank
inngår i den revurdering av sikringsfondsordningen som
nå foregår i Banklovkommisjonen.
EU-kommisjonen har nylig kommet med forslag til et
direktiv som blant annet regulerer hvordan risikojusteringen
av sikringsavgiften skal gjøres. Forslaget innebærer
en maksimal rabatt på 25 prosent for særlig sikre
banker og et maksimalt påslag på 100 prosent av normal
avgift for svært risikoutsatte banker. Dette er en sterkere differensi-ering av avgiften enn i dagens norske system.
Risikojusteringen skal etter forslaget bygge på et sett av
indikatorer som viser ankenes kapitaldekning, misligholdte
lån, inntjening og likviditet. Indikatorene er fra
bankenes aktivaside, mens den risikoen som ligger på
passivasiden ikke er tatt med. Forslaget har dermed ikke
tatt hensyn til de erfaringer om risikoen for bortfall av
finansieringskilder som vi kjenner fra finanskrisen.
Les mer om sikringsavgift på Norges Bank sine hjemmesider her.