Internbasert rating metode (IRB-metode) |
Med IRB-system menes de modeller, arbeids- og beslutningsprosesser, kontrollmekanismer, IT-systemer og interne retningslinjer som er knyttet til klassifisering og kvantifisering av kredittrisiko mv. Bruk av IRB-metode vil kunne gi fordeler i form av bedre risikostyring og kontroll, men kravene som stilles for å kunne benytte en IRB-metode for å fastsette kapitalkrav for kredittrisiko er omfattende, og etablering av de nødvendige rutiner mv. kan være kostnadskrevende for institusjoner som i dag ikke benytter interne risikostyringsmetoder.
Institusjonen skal, når den benytter IRB-metode, beregne forventet tap på et engasjement ut fra følgende tre risikoparametre:
Kapitalkravet kan beregnes etter grunnleggende eller avansert IRB-metode. Begrepene grunnleggende og avansert IRB kommer fra Baselkomiteen, men benyttes ikke i direktivene. I Norge vil vi imidlertid benytte begrepene grunnleggende og avansert IRB-metode.
Etter den grunnleggende IRB-metoden skal institusjonene estimere sannsynligheten for mislighold (PD). De øvrige risikoparameterne fastsettes av tilsynsmyndighetene. Etter den avanserte IRB-metoden, og for massemarkedsengasjementer, kan institusjonen få tillatelse fra tilsynsmyndigheten til selv å estimere alle de tre risikoparameterne nevnt over. Løpetiden på engasjementene skal også tas hensyn til som en risikofaktor i den avanserte metoden, og skal inngå eksplisitt ved beregningen av kapitalkravet. For massemarkedsengasjementer skilles det ikke mellom grunnleggende og avansert IRB-metode.
Ved bruk av IRB-metode stilles det i direktivet krav til informasjonen som skal benyttes.