Finansleksikonet bruker cookies for å forbedre nettstedet. Finn ut mer her!



 

   
                   

 


FINANSLEKSIKON K
 
Kameo
Kapitalbalansen
Kapitaldannelse - se Realinvesteringer
Kapitaldekning
Kapitalforsikring
Kapitalforvaltning
Kapitalgoder
Kapitalinntekt (Regnskap)
Kapitalisering
Kapitalisert inntekt
Kapitalisert rente
Kapitalisme
Kapitalkonto
Kapitalmarkedet
Kapitalmarkedslinjen
Kapitalregnskapet
Kapitalrente
Kapitalslit
Kapitalverdimodellen
Karenstid
Kartell
Kasko
Kaskoforsikring
Kassakreditt - se Kassakredittlån
Kassakredittlån
Kausjon
Kausjonist
Kausjonsveksel
Keynesianisme
Kjerneinflasjon
Kjæremål
Kjøp til beste
Kjøpekort
Kjøpekraft
Kjøpekraftindeks
Kjøpekraftsparitet
Kjøpekraftsparitetsteori
Kjøperkurs
Kjøpsrettobligasjon
Kjøpsopsjon
Kjøpt Straddle
Kjøpt Strangle
Klassegrenser
Klassemidtpunkt
Klassevidde
Klepp sparebanks historie
Klp's historie
Klæbu sparebanks historie
Koassuranse
Knock-out warrant
Kollektiv forsikring
Kollektiv pensjonsforsikring
Kombinasjon
Kombinasjonsfond
Kombinertprosent
Kommandittselskap KS (Regnskap)
Kommunenummer
Komplekse tall
Komplementaren (Regnskap)
Konferering
Konjuktur
Konjukturindikator
Konjukturledighet
Konjukturpolitikk
Konjuktursvigninger
Konjukturteorier
Konkurranseevne
Konkurransekursindeksen (KKI)
Konkurranselover
Konkurranseutsatte næringer
Konkursrådet
Konsum
Konsumere (forbruke) - se Konsum
Konsument (Regnskap)
Konsumentmarked (Regnskap)
Konsumentoverskudd
Konsumentpris (Regnskap)
Konsumgoder
Konsumkapital
Konsumkreditt - se Forbrukskreditt
Konsumprisindeksen (KPI)
Konsumledet vekst
Konsumtilbøyelighet
Konsumtilbøyelighet (Formel)
Konsumvaner
Kontantremburs
Kontantstrøm (Regnskap)
Kontatrabok - se Bankbok
Kontinuerlig rente
Kontinuitetsprinsnippet
Kontraksjustering
Kontraktiv
Kontraktiv finanspolitikk
Kontraktiv pengepolitikk
Kontrære investorer
Konvergens
Konvertering
Konverteringsfrist
Konverteringsrett
Konvertibel obligasjon
Konvertibilitet
Korrealdebitor
Korrealhypotek
Korrekte kurser
Korrelasjon
Korreleasjonskoeffisient
Kort sikt - se korte renter
Korte renter
Kortidsrente - se Korte renter
Kortsiktige verdipapirer
Kostnadsbestemt inflasjon
Kovarians
KPI-JAE
KPIXE
Kragerø sparebanks historie
Kreditere
Kreditmora (Regnskap)
Kredittderivater
Kredittfinansiering
Kredittfond
Kredittforeninger
Kredittforetak
Kredittforsikring (Regnskap)
Kreditthusholdning
Kredittindikatoren (K2)
Kredittinstitusjon((er)
Kredittinstramming
Kredittkort
Kredittmarked
Kredittmultiplikator
Kredittobligasjon
Kredittopplysning
Kredittrating
Kredittremburs
Kredittrisiko
Kredittspread
Kredittvurdering
Kretsløp - se Økonomisk kretsløp
Krysset sjekk
Kryssing
KS-andeler
Kumulasjon
Kumulativ rente
Kumulative preferanseaksjer
Kumulativt utbytte
Kupong
Kupongrente
Kurs
Kurs/ cash-flow
Kurs/ fortjeneste
Kursgevinst/-tap
Kursreserve
Kursreguleringsfond
Kursverdi
Kurtasje
Kvalifisert aksept
Kvantative lettelser
Kvantative restriksjoner
Kvantitetsteorien
Kvinesdal sparebanks historie
 
 
Økonomi og fortball

 

Økonomi og Fotball

Profesjonell fotball betyr at et fotballag betaler spillerne sine nok til at de ikke trenger annet arbeid. Profesjonell fotball ble tillatt i England fra 1885, men med langt mer beskjedne pengesummer enn det vi ser i dag. I løpet av de siste 30 årene har lønningene eksplodert ettersom fotball har blitt en av verdens største underholdningsindustrier. I dag er alle større klubber profesjonelle, og hver klubb er et stort foretak med mange ansatte. 

Hva avgjør verdien av en fotballspiller?

Fotball er “big business”, og det virker som om det ikke finnes noen grenser for interessen på verdensbasis. I dag kan vi se fotball døgnet rundt hvis vi vil, og bookmakerne har alltid noen interessante fotballkamper du kan spille på. Hvis du er interessert i å spille på odds, kan du ta en nærmere titt på fotballkanalen.com, hvor du kan få en oppdatert liste over de beste bettingsider i Norge.  


Denne verdensomspennende interessen gjenspeiles ikke bare i overgangssummene, men også lønningene. Tidligere ble verdien av en fotballspiller beregnet utelukkende på grunnlag av hvor mye han kunne bidra på et fotballmessig nivå. Det er ikke nødvendigvis tilfelle lenger. Spesielt for fotballens største stjerner ligger en stor del av verdien nå også i mediedekningen.

Denne trenden var spesielt tydelig da Real Madrid kjøpte David Beckham. Fra et fotballsynspunkt trengte Real Madrid kanskje ikke Beckham for å bli et bedre fotball-lag, men siden han ble ansett som en av de mest berømte medieikonene på den tiden, var han gull verdt for Real Madrid sett fra et økonomisk synspunkt. Han bidro til å gi klubbens profil et "larger than life" image som er ekstremt verdifullt. Beckhams utrolige popularitet gjorde ham ekstremt lukrativ for Real Madrid, utelukkende gjennom salg av varer (trøyer, skjerf, plakater osv.)

Hvor mye koster de dyreste fotballspillerne i verden?

De store spillere bliver i dag solgt for beløb af en svimlende karakter. Her er en liste som Transferfermarkt.com har laget over de dyreste spillerne i verden. 


1. Neymar – Barcelona til Paris Saint-Germain for 222 mill. € (2017)

2. Kylian Mbappé – Monaco til Paris Saint-Germain for 145 mill. € (2018)

3. Philippe Coutinho – Liverpool til Barcelona for 145 mill. €(2018)

4. Ousmane Dembélé – Borussia Dortmund til Barcelona for 135 mill. € (2017)

5. João Felix  – Benfica til Atlético Madrid for 127.20 mill. €(2019)

Hvor mye tjener de best betalte spillerne?

De virkelig store fotballspillerne får en årslønn de fleste av oss bare kan drømme om, og her kan du se en liste over de best betalte fotballspillerne: 


1. Lionel Messi – FC Barcelona – ca. 131 mil. € 

2. Cristiano Ronaldo – Juventus – ca. 118 mil. €

3. Neymar – Paris Saint-Germain – ca. 95 mil. €

4. Gareth Bale – Real Madrid – ca. 38 mil. €

5. Antoine Griezmann – FC Barcelona – ca. 38. mil. €. 


Vennligst bemerk at tallene er basert på lønninger, bonuser og sponsorinntekter, og tallene er derfor ikke helt nøyaktige. 

Når ble fotball en underholdningsindustri?

Utviklingen av fotball fra å bare være en sport til i dag å være en av de største globale underholdningsindustriene er uløselig knyttet til utviklingen av satellitt-TV. På 1960- og 70-tallet var den klart største inntekten for klubber i Europa salg av billetter til hjemmekamper. Med satellitt-TV har situasjonen endret seg radikalt, for mens billettsalget alltid vil være begrenset av antall sitteplasser og stands på stadion, er inntjeningspotensialet gjennom salg av TV-rettigheter nesten ubegrenset. I dag kommer over 80% av inntektene til de store klubbene fra salg av TV-rettigheter.

På denne måten har fotballklubber vært i stand til å utvide markedet fra å tradisjonelt kun inkludere byen som laget hører hjemme i, til nå å ha hele verden som et potensielt marked. Spesielt Asia har blitt et interessant og innbringende marked for de store europeiske fotballklubbene, fordi de asiatiske landene selv ikke har så store og høyt profilerte fotballklubber. Derfor er markedet åpent for de europeiske klubbene som kan tilby de fotballinteresserte asiatene et fellesskap bygget rundt en velutviklet fankultur. Denne fankulturen lanseres av klubbenes markedsavdelinger, spesielt gjennom salg av varer (trøyer, skjerf, bannere, plakater osv.).