Finansleksikonet bruker cookies for å forbedre nettstedet. Finn ut mer her!



 
                   

Behov

 

Følt mangel som man søker å avhjelpe. Behovene er grunnlaget for etterspørsel og dermed produksjon.

Behovene inndeles i primære; sekundære; tertiære; orginale; avledede; latente; bevisste; fysiske; sikkerhetsmessige; sosiale; status; selvutfoldelse.

Behov for forskjellige styrke og forskjellig elastisitet. Styrken avtar med tilfredstillelsen. Elastisiteten er minst for primærbehovene. Behov kan prisnipielt ikke skapes. De er alltid til stede, dog kan avledede behov skapes. Men det er mulig å påvirke kundenes kvalitetskrav fra leverandørens side.

 

Nærmere forklart.

Tilfredsstillelsen av behov er motivet bak og målet for økonomisk virksomhet.

Behov får økonomisk betydning ved at de gir motiv for produktiv virksomhet. I en moderne markedsøkonomi skjer produksjonen sjelden for å mette egne behov. Gjennom arbeidsdeling er den enkeltes behovtilfredsstillelse avhengig av andres arbeid.

For innsatsen i produksjonen oppnår den enkelte en inntekt, som nyttes til å etterspørre varer og tjenester. Behovene, sammen med inntektens størrelse og prisene bestemmer forbrukernes etterspørsel. Når etterspørselen etter en vare går opp, øker prisene, noe som signaliserer til produsentene at det er penger å tjene. Det gjør at det blir produsert flere av de godene det er etterspørsel etter. På den måten får behovene betydning for hvordan inntekten fordeles på forskjellige goder.

Det er ikke alle behov som tilfredsstilles gjennom den enkeltes produksjon eller kjøp av varer og tjenester. Noen dekkes for hele samfunnet eller store grupper i fellesskap. Eksempler er behov for rettsbeskyttelse, veier og liknende. Disse betegnes som kollektive behov.

I velferdspolitikken regner man ofte med visse mer «objektive» behov, som behovet for bolig og god helse, som folk antas å ha, selv om de ikke nødvendigvis blir etterspurt i markedet.

Referanse: Store Norske Leksikon