Finansleksikonet bruker cookies for å forbedre nettstedet. Finn ut mer her!



 
                   

Behovsanalyse (offentlige innkjøp)

 
Behovanalyse (offentlige innkjøp)

 

Nærmere forklart.

Jeg tør påstå at i de fleste av offentlige innkjøp så finnes det lite behovsanalyser. Investeringer i teknologi eller investeringer i rammeavtaler skjer etter mye press fra brukergrupper som mener at VI BARE MÅ HA DET.

Hva er egentlig det fremtidige behovet for skolebygg i f.eks. Narvik som ikke har hatt nevneverdig befolkningsvekst siden 1975. Er det sannsynlig at kommunen noen ganger kommer opp i et folketall på over 30 000 mennesker. Svaret er et rungende nei, da folketallet i Narvik har stått realtivt stille siden 1975. Faktisk har det en slak nedatgående trend frem til 2014.

Behovsanalyse skal ikke bare avdekke om et offentlig innkjøp er nødvendig. Det skal avdekke hvilke brukergrupper som vil kunne tjene på å få dekket behovet.

Behov skiller seg fra ønsker fordi en mangel på de vil føre til et klart negativ utfall slik som dysfunksjon eller død. Behov kan være objektiv og fysisk slik som mat eller de kan være subjektive og psykologiske som for eksempel behovet for selvaktelse.

Herunder er det viktig og avdekke de subjektive faktorene ved et offentlig behov. Er behovet reelt viktig i forhold til kostnadene for å dekke det?

Å gjennomføre en behovsanalyse for hver gang offentlig sektor gjennomfører et offentlig anbud, skal være fundamentert i virksomhetens overordnede mål.

Fremgangsmåte

  1. Finn din virksomhets overordnede mål.
  2. Velg ut tre til fem parametre som du kan knytte til din virksomhets overordnede mål.
  3. Sett konkrete resultatmål på hver parameter i samarbeid med ledelsen.
  4. Mål og rapporter resultatet til ledelsen regelmessig, f.eks. hver måned eller hvert kvartal.
  5. Vis parametre og resultater i din virksomhets målstyringssystem.

Styringsparametre for offentlige anskaffelser