Finansleksikonet bruker cookies for å forbedre nettstedet. Finn ut mer her!


 
 
 

Åfjord sparebanks historie
 

 

Behovet for en sparebank i Åfjord var så visst til stede da den ble opprettet i 1902. Savnet av en bank var da følelig. Behovet for driftslån steg etter hvert - å bare være avhengig av utenbygds lånemarked var like tungvint som utjenlig. Med anbringelsen av mindre sparebeløp var det likedan. Med slike tilhøve sto bygdas næringsliv i stampe, mens rente og sparepenger gikk ut av bygda. 

Det forberedende arbeide til oppretting av Åfjord Sparebank er trolig satt i verk i 1901, uten at dette kan bekreftes av bankens arkiv. Det finnes heller ikke angitt noe tidspunkt da innbydelse ble utlagt for tegning av grunnfond for sparebanken. Grunnfondet ble tegnet som rentebærende lån fra 125 innskytere, med beløp fra kr. 10,- til kr. 100,-, tilsammen kr. 2.370,-. Beløpet er i sin helhet tilbakebetalt innskyterne i de første 25 år av sparebankens levetid. 

I møte den 7. mars 1902 vedtok grunnleggerne av sparebanken lovmessig plan for denne, senere kalt vedtekter, og ga den navnet Aa Herreds Sparebank. Senere forandring av herredets navn fra Aa til Åfjord herred førte til at sparebanken fra 1934 endret navnet til Åfjord Sparebank. Plan for sparebanken ble godkjent av Det Kongelige Finans- og Tolldepartement ved kronprinsregentens resolusjon av 21. april 1902. 

Helt fra starten av har forstanderskapet bestått av 16 medlemmer, hvorav innskyterne og kommunestyret velger hver sin halvpart (unntatt det første forstanderskap, som alle var kommunevalgte medlemmer). Det første forstanderskap var følgende: Lærer Hans Ludv. Skaset, fanejunker Ole Berdahl, lærer Kristian Fagergård, handelsmann Nils Berg, gårdbrukere Ole 0. Stjern, Kristian Karlsaunet, Jørgen Kroken, Martin Stavrum, Ove Selnes, Arnt Børmark, Morten Adserø, Helmer Krogsnes, Jørgen Skarsvåg, doktor Henrik Wolmar, handelsmann Peder Hansen og sokneprest Henrik Kaspar Hansen. 

Forstanderskapet hadde sitt første møte den 26. juni 1902 og valgte til formann dr. Henrik Wolmar. Til nestformann ble valgt sokneprest H. Hansen. Som sparebankens første styre ble valgt: Nils Berg, Ove Selnes, Ole 0. Stjern, Hans Ludv. Skaset og Ole Berdahl. Til bankrevisorer ble valgt: Ole Berg og Olaus Berget. Til revisjonsutvalg (kontrollnemnd): Dr. Henrik Wolmar, gårdbruker Kristian Karlsaunet og sokneprest H. Hansen. Forstanderskapet vedtok at styret foreløpig ikke skulle ha noen godtgjørelse for sitt arbeide. 

Styret hadde sitt første møte samme dag (26. juni 1902) og valgte til formann handelsmann Nils Berg. Til nestformann ble valgt sersjant (senere fanejunker) Ole Berdahl (i møte 09.08.02). Styret tilsatte som bankkasserer lærer og kirkesanger J. A. Overrein med årlig lønn kr.50,- mot å stille sikkerhet for kr.800,- Denne lønn ble i 1909 forhøyd til kr.200,- Den 9. august 1902 er sparebankens offisielle, lovlige stiftelsesdag, tilkjennegitt ved anførsel i møteboka under styremøte nevnte dag, om at grunnfondet kr.2.370,- da var innbetalt. 

Samme dag innfant samtlige styremedlemmer seg på lensmannskontoret for å anmelde sparebanken til firmaregistret, i henhold til lov av 17. mai 1890, og dessuten avgi de navnetrekk som skulle forplikte sparebanken. 

I styremøte den 16. august fastsatte styret instruks for kasserer, hvorunder punkt 6 kassereren fikk pålegg om å sette inn på foliokonto i Norges Bank det beløp som måtte overstige en kassebeholdning på kr.3.000,-. Punkt 7 påla kassereren å oppbevare sparebankens bøker "på den etter omstendighetene mest betryggende måte" og slik "at bøkene bare er tilgjengelige for bankens funksjonærer". Kjøp av ildfast skap kunne styret gå til først etter vedtak av 18. januar 1908. 

Som fast kontortid ble i ovennevnte styremøte bestemt foreløpig: Etter klokka 16.00, hver lørdag ettermiddag. Styret behandlet i dette samme møte de første fem innkomne lånesøknader, til sammen kr. 1.420,- hvorav ett pantelån. Disse søknader ble innvilget, under forbehold av et par mer solide kausjonister. 

Fra sparebankens start til 1929 hadde banken sine lokaler hos J. A. Overrein og fra 1. april 1929 hos bankkasserer Petter K. Bye på Monstadmoen. Da Åfjord Herredshus ble bygd i 1955/56 meldte sparebanken seg på som andelseier og leide lokaler der fra 1956. Dermed trodde en at spørsmålet om lokaler var løst for lang tid framover. 

For å sikre sparebanken en sentrumstomt påla forstanderskapet allerede i møte den 6. desember 1960 styret å kjøpe tomt. I det påfølgende forstanderskapsmøte den 25.april 1961 går det fram av protokollen at styrets formann gjorde rede for forhandlingene om tomtekjøp av Johs. og Jens Nittemark samt en liten del av Magne Nilsen " til sammen ca. 2 da. Ingen trodde vel på noen snarlig bygging, men allerede i forstanderskapsmøte den 12.desember 1963 ble styret pålagt å komme med en betenkning om byggespørsmålet. 

I møte den 5. mars 1964 ble det av forstanderskapet vedtatt å bygge banklokale i to etasjer og med bortleie av andre etasje til Åfjord Trygdekasse. I forbindelse med byggeplanene var Åfjord kommune interessert i et tilbygg med tanke på opprettelse av apotek. Styret ble pålagt planleggingsarbeide. I møte den 18.desember framla styret sine planer, og som byggenemnd ble valgt: Sigurd 0. Stjern, Andr. K. By og bankkasserer Olav Bye. 

I forstanderskapsmøte den 2. februar 1965 ble det vedtatt å bygge banklokaler med tilknytning av apotekfløy så sant dette lot seg gjøre. I neste møte den 23. april 1965 la ordfører Moxnes fram reguleringskart som viste at det var mulig å bygge slik som planlagt, dette ble så vedtatt. I juli 1967 flyttet sparebanken inn i nybygget som var blitt så romslig at Herredsskogmesteren også fikk leie lokaler. Med 2 ansatte var det virkelig god plass. 

I dagens situasjon (1977) med 8 ansatte i sparebanken og 1 ved Regnskapskontoret står en foran nye byggeplaner. Fra 1. februar 1977 har sparebanken dessuten åpnet kontor i Åfjord Meieri sine lokaler i "Triobygget" på Monstad med daglig åpningstid kl. 10.00-14.30, mandag-fredag. Kontortiden i sparebanken var fra starten av bestemt til etter kl. 16.00 hver lørdag ettermiddag. Senere ble den fastsatt til hver lørdag kl. 10.00-I7.00. Etter henstilling fra forstanderskapet besluttet styret i møte den 29. september 1956 å utvide ekspedisjonstiden til to dager i uken, nemlig mandag og fredag kl. 10.00-16.00, en ordning som trådte i kraft fra 5. oktober 1956. 

I forstanderskapsmøte den 16.desember 1961 ble det vedtatt å ansette assistent. Dermed skulle det være full arbeidsuke med seks dagers kontorekspedisjon, med kontortid 08.30-16.00, på lørdag 08.30-14.00, som senere er justert. Denne ordning besto helt fram til 03.05.74 da det ble bestemt at lørdagslukning skulle innføres. Åpningstid på fredag ble da forlenget til kl. 18.00. Fra 01.04.77 ble den forkortet til kl. 17.30. 

Selv med åpningstider som for den vanlige borger ligger på det akseptable, er det alltid noen som vil utvide denne, endog til selvbetjening. Natten til 7. mai 1974 fikk vår bank, som den eneste i landet dette året, besøk av en skapsprenger. Det ble anrettet skader både på hvelvdør, inventar og bygning. Da sparebanken er forsikret mot den slags "kunder", fikk vi dekket omkostningene vi hadde med reparasjon. Innbryteren fikk ikke med seg noen verdier. Han ble for øvrig pågrepet av lensmannen på stedet etter at denne var varslet av en nabo, som registrerte hva som foregikk. 

Kilde: "Åfjord Sparebank 75 år" - utgitt 1977 (Andreas Reksen, Sigurd Stjern, Einar Murvold, Harald Bueng, Magnar Frønes, Olav Bye)

www.afjord-sparebank.no