Statens pensjonsfond utland
 

Statens pensjonsfond utland (populært kalt oljefondet) er NBIMs største investeringsmandat. Fondet ble etablert i 1990 som et finanspolitisk instrument for å sikre langsiktige hensyn ved bruk av statens petroleumsinntekter.

Klikk på bildet.

 

NBIM forvalter fondet på vegne av Finansdepartementet, som står som formell eier av fondet på vegne av det norske folk. Departementet bestemmer fondets investeringsstrategi, etter råd fra blant annet NBIM og etter diskusjoner i Stortinget.

Departementet overfører jevnlig kapital fra statens petroleumsinntekter til fondet. Midlene investeres utelukkende i utlandet, for å hindre at fastlandsøkonomien overopphetes og for å skjerme den fra effekten av varierende oljepriser. Fondet investerer i internasjonale aksjer, renteinstrumenter og eiendom. Målet er å ha diversifiserte investeringer som sikrer god risikospredning og høyest mulig avkastning innenfor rammene som Finansdepartementet har fastsatt.

Ingen pensjonsutbetalinger

Fondet ble etablert for å gi myndighetene større handlingsrom i den økonomiske politikken ved fallende oljepriser eller nedgang i fastlandsøkonomien. Det skulle være en buffer for statsfinansene: Overskudd på statsbudsjettet ble overført til fondet, mens underskudd ble dekket ved å trekke på fondet. Det skulle også være et redskap for å håndtere de statsfinansielle utfordringene knyttet til økte pensjonsutbetalinger og avtakende petroleumsinntekter. Fondet skulle derfor investeres langsiktig, men slik at det var mulig å ta det i bruk ved nødvendighet.

Fondet het Statens petroleumsfond inntil det skiftet navn til Statens pensjonsfond utland i 2006. En viktig oppgave for fondet er å støtte den statlige sparingen slik at den forventede sterke veksten i folketrygdens pensjonsutgifter kan finansieres. Navneskiftet fremhevet denne oppgaven. Fondet er imidlertid ikke øremerket pensjoner eller andre formål.

Finanspolitisk virkemiddel

Fondet er integrert i det årlige statsbudsjettet. Fondets inntekter består av statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten, og fondets avkastning. Fondets utgifter er overføringen til statsbudsjettet for å dekke budsjettunderskuddet når man ser bort fra oljeinntektene.

Dette betyr at fondet er fullt integrert i statsbudsjettet, og at netto tilførsel til fondet tilsvarer det samlede budsjettoverskuddet inkludert petroleumsinntekter. Et grunnleggende prinsipp bak budsjettpolitikken er handlingsregelen, som ble etablert i 2001. Regelen tilsier at staten som et gjennomsnitt over konjunktursyklusen skal bruke en forventet realavkastning av fondet, som anslås til 4 prosent årlig. Det bidrar til at petroleumsinntektene fases gradvis inn i økonomien. Samtidig brukes bare avkastningen av fondet, ikke fondskapitalen i seg selv. Dermed vil fondet også komme fremtidige generasjoner til gode.

Kilde: www.nbim.no