Finansleksikonet bruker cookies for å forbedre nettstedet. Finn ut mer her!


 
 
 

Standardmetode rating
 

De fleste norske institusjoner antas å ville benytte standardmetoden for å beregne kapitalkravet for kredittrisiko. Det er ikke krav om tillatelse fra tilsynsmyndigheten for å bruke denne metoden.

Standardmetoden bygger i stor grad på dagens regelverk med risikovekter for fordringer på ulike debitorer. En endring i forhold til gjeldende regler er at det åpnes for at det kan tas i bruk ekstern rating i vurderingen av risikoeksponeringen for hver enkelt kreditt. Eksterne kredittvurderingbyråers vurderinger kan dermed brukes til å fastlegge risikovektene for flere av institusjonenes balanse og utenom balanseposter. Resultatet av den eksterne ratingen vil kategorisere engasjementene i ulike vektklasser. Dagens risikovektklasser på 0, 20, 50 og 100 prosent beholdes. Det innføres i tillegg en risikoklasse på 150 prosent blant annet for debitorer med den svakeste ratingen.

Ratingbyråer produserer informasjon om hvor god betalingsevne ulike selskaper har. En slik ratingprosess finner først sted dersom et selskap tar initiativ til å la seg rate. Å skaffe seg ratinginformasjon gjennom en uavhengig tredjepart kalles for ekstern rating. Dersom en bank selv gjennomfører ratingprosessen kaller en det et internt rating-system.