Finansleksikonet bruker cookies for å forbedre nettstedet. Finn ut mer her!


 
 
 

Skattereduksjonsregelen
 

Skattereduksjonsregelen kan benyttes av alle som har fylt 70 år innen utgangen av inntektsåret. Skattytere som mottar uførepensjon/attføringspenger, alderspensjon fra folketrygden, overgangsstønad, etterlattepensjon eller AFP har også rett til å komme inn under skattereduksjonsregelen. Hovedsiktemålet med skattereduksjonsregelen for pensjonister er å sikre at minstepensjonene skal være skattefrie.

For skattytere som har krav på skattebegrensning, skal det ikke beregnes inntektsskatter eller trygdeavgift når beregningsgrunnlaget er lavere enn 60 400 kroner for enslige eller 94 200 kroner for ektefeller i 1993. Når beregningsgrunnlaget overstiger disse inntektsgrensene, skal 55 prosent av det overskytende beløp skattlegges.

Den skattepliktige nettoinntekten skal ved fastsettelsen av beregningsgrunnlaget for skattereduksjonsregelen tillegges et beløp tilsvarende 5 prosent av netto formue over 120 000 kroner. Dette gjelder både for enslige og ektepar. Skattereduksjonsregelen omfatter skatt av alminnelig inntekt og trygdeavgifter. Skattereduksjonsregelen omfatter ikke toppskatt eller formuesskatt.

Et pensjonistektepar må slå sammen sine inntekter (og eventuelle fradrag) for å få glede av skattereduksjonsregelen, fordi de ikke kan velge å bli individuelt skattlagt under denne regelen. Etter de ordinære skattereglene kan de imidlertid på vanlig måte velge å bli beskattet individuelt. Et ektepar der den ene er pensjonist og den andre ikke selv oppfyller kravene for skattereduksjon har også krav på skattereduksjon som for ektepar. Eksempelvis kan en uførepensjonist som er gift med en lønnstaker komme inn under skattereduksjonsregelen.