Finansleksikonet bruker cookies for å forbedre nettstedet. Finn ut mer her!


 
 
 

Sikringsavgift
 

I omtrent alle land er det ordninger som garanterer bankkundenes innskudd opp til en øvre grense. Både i Norge og i de fleste andre land er bankene pliktige til å delta i
denne sikringsordningen, og de må betale en avgift for dette. Denne avgiften er som regel en andel av garanterte innskudd og kan betraktes som en forsikringspremie.
Sannsynligheten for at garantien utløses, avhenger åpenbart av hvor stor risiko hver bank tar. Det har derfor blitt stadig vanligere at premien eller avgiften til sikrings-ordningen er risikojustert.

Høyere avgift for risikoutsatte banker vil samtidig gi bankene insentiver til å begrense
risikotakingen. Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv kan det være den viktigste virkningen. Bankenes sikringsfond i Norge har et bredt mandat, som i tillegg til innskuddssikring omfatter en vid fullmakt til å yte direkte støtte til krisebanker. Avgiften til sikringsfondet avhenger noe av bankenes risikoeksponering ved at én komponent er proporsjonal med det risikoveide beregningsgrunnlaget, og ved at banker med lavere kapitaldekning betaler en høyere avgift. Men differensieringen mellom banker er begrenset. Rabatten for høy kapitaldekning er maksimalt 35 prosent, mens tillegget for lav kapitaldekning maksimalt er på 16 prosent for banker som akkurat oppfyller minste-kravet til kapitaldekning.

Norges Bank har foreslått at utlånsveksten over en treårs periode brukes som en risikoindikator ved bereg ning av avgiften til sikringsfondet. Perioder med høy
utlånsvekst øker erfaringsmessig risikoen for at det senere kommer store tap og krise i enkeltbanker. Tilsvarende gjelder også på makronivå: perioder med rask kredittvekst
i økonomien henger ofte sammen med rask vekst i formuespriser og økt sannsynlighet for brå prisfall som kan utløse gjeldskriser. Tilrådningen fra Norges Bank inngår i den revurdering av sikringsfondsordningen som nå foregår i Banklovkommisjonen.

EU-kommisjonen har nylig kommet med forslag til et direktiv som blant annet regulerer hvordan risikojusteringen av sikringsavgiften skal gjøres. Forslaget innebærer en maksimal rabatt på 25 prosent for særlig sikre banker og et maksimalt påslag på 100 prosent av normal avgift for svært risikoutsatte banker. Dette er en sterkere differensi-ering av avgiften enn i dagens norske system.
Risikojusteringen skal etter forslaget bygge på et sett av indikatorer som viser ankenes kapitaldekning, misligholdte lån, inntjening og likviditet. Indikatorene er fra bankenes aktivaside, mens den risikoen som ligger på passivasiden ikke er tatt med. Forslaget har dermed ikke tatt hensyn til de erfaringer om risikoen for bortfall av finansieringskilder som vi kjenner fra finanskrisen.

Les mer om sikringsavgift på Norges Bank sine hjemmesider her.