Finansleksikonet bruker cookies for å forbedre nettstedet. Finn ut mer her!


 
 
 

Særtillegg
 

Særtillegg gis til personer som ikke har tjent opp tilleggspensjon i folketrygden, eller som har så lav tilleggspensjon at særtillegget er større enn tilleggspensjonen. Det er et vilkår for rett til særtillegg at pensjonssøkeren også har rett til grunnpensjon.

Fullt særtillegg gis til dem som har vært medlemmer i folketrygden i 40 år eller mer. Dersom medlemstiden er kortere, skal særtillegget utgjøre så mange 40-deler av fullt tillegg som vedkommende har medlemsår.

Særtillegget fastsettes av Stortinget, og utgjør en viss prosentsats av grunnbeløpet i folketrygden. Det fastsettes en ordinær sats og en minstesats.

Fra 1. mai 2010 er satsen for særtillegg for enslige økt fra 53 002 kroner til 66 040 kroner i året.

Særtillegg fra folketrygden skal samordnes med pensjonen fra Statens Pensjonskasse. Hovedregelen for samordning med særtillegg, er at hele særtillegget går til fradrag i tjenestepensjonen. Når særtillegget i folketrygden øker, vil samordningsfradraget også øke. Konsekvensen er at den delen av pensjonsutbetalingen din som kommer fra Statens Pensjonskasse blir lavere. Totalt utbetalt pensjon fra folketrygden og Statens Pensjonskasse vil imidlertid ikke gå ned.