Finansleksikonet bruker cookies for å forbedre nettstedet. Finn ut mer her!


 
 
 

Motsyklisk kapitalbuffer
 

Bankene skal bygge opp og holde en motsyklisk buffer når finansielle ubalanser bygger seg opp eller har bygd seg opp. Ved tilbakeslag i økonomien og store tap i bankene skal bufferen kunne tæres på. Virker bufferen etter hensikten, vil bankene stramme mindre inn på sine utlån i nedgangstider enn de ellers ville gjort. Det vil kunne motvirke at bankenes utlånspraksis forsterker tilbakeslaget. Når bufferen økes i gode tider, vil det dessuten kunne bidra til å dempe høy kredittvekst og redusere oppbygging av finansielle ubalanser.

Finansdepartementet skal bestemme nivået på den motsykliske bufferen hvert kvartal. Norges Bank har fått i oppdrag å lage et beslutningsgrunnlag og gi departementet råd om nivået. I arbeidet med beslutningsgrunnlaget utveksler Norges Bank og Finanstilsynet relevant informasjon og vurderinger. Beslutningsgrunnlaget publiseres som en del av Pengepolitisk rapport med vurdering av finansiell stabilitet. Rådet om nivået på den motsykliske kapitalbufferen, og en oppsummerende begrunnelse, sendes Finansdepartementet i forbindelse med publisering av rapporten. Rådet offentliggjøres når departementet har fattet sin beslutning.

En økning i bufferkravet skal normalt tidligst tre i kraft 12 måneder etter at beslutningen er fattet. Beslutning om å redusere bufferkravet kan tre i kraft umiddelbart. Bufferkravet skal som hovedregel være mellom 0 og 2,5 prosent av bankenes beregningsgrunnlag. Kravet vil gjelde for alle banker som har virksomhet i Norge, etter hvert også filialer av utenlandske banker.

Kilde: Norges Bank