Finansleksikonet bruker cookies for å forbedre nettstedet. Finn ut mer her!


 
 
 

Mentale investeringsfeller
 

Med den innebygde usikkerheten og mye på spill er investering like mye en prøvelse i å kontrollere følelser som det er en intellektuell øvelse. Når alt kommer til alt, vi er kun mennesker. For å gjøre bedre beslutninger er det naturlig å forsøke å finne åpenbare svakheter i et forsøk på å utbedre dem. Under finner du noen av de vanlige mentale avvikene som er relevante i investeringsøyemed, som kan føre til urasjonell beslutningstaking.

Artikkelen nedenfor er skrevet med utgangspunkt i artikkel fra Morningstar skrevet av Paul A. Larson. Artikkelen i sin helhet kan leses her.

Forankring

Forankring er når en holder fast på gitt informasjon og bruke dette som referansepunkt når en gjør beslutninger. Dessverre forankrer mange investorer på ting som er irrelevante for forretningsverdien, slik som personlig investeringsnivå eller 52 ukers høydepunkt for aksjen. I stedet burde vi fokusere på det som betyr mest, slik som estimert fremtidig kontantstrøm til et selskap.

Tilgjengelighetsskjevhet

Denne mentale kortslutningen gjelder den relative viktigheten av informasjon. Viktigheten hjernen vår tillegger informasjon er korrelert med hvor ofte vi ser informasjonen. Hvis vi ser eller tenker over noe ofte, tillegger hjernen vår større viktighet til informasjonen.

Endowment effect - eieeffekt

Mennesker setter høyere verdi på ting de allerede eier enn det de ikke eier. Det betyr at vi ville selge våre eiendeler til mye høyere verdi enn vi ville kjøpt den samme eiendelen hvis vi ikke allerede eide det.

”Sunk cost” aversjon (gjort er gjort)

Sunk costs er kostnader som ikke kan reverseres når de har inntruffet. Når noe er betalt for, enten med tid eller penger, forteller instinktet vårt at vi må gjennomføre og motta goder for utgiften, hvis ikke føler vi at vi kaster bort ressurser. Dette er en variant av tapsaversjon, hvilket er et konsept der mennesker føler et tap dobbelt så sterkt som de føler gleden av tilsvarende gevinst. To tips: For det første, hvis en aksje er verdt mindre enn det vi gav for den, burde vi selge den hvis dagens aksjekurs er høyere enn vårt verdiestimat. Det at vi realiserer et tap burde være irrelevant for beslutningen. For det andre, hvis vi bruker flere timer på å analysere en gitt mulighet, burde vi fortsatt være villige til å gå videre med uforrettet sak. Vårt instinkt vil være å like muligheten siden vi har brukt tid på den, men vårt mål burde være at rasjonaliteten skal veie mer enn instinktet.

Flokkmentalitet

Våre dypeste instinkter forteller oss at det er sikkerhet i større antall. Utover ønske om å gjøre det som blir ansett som sosialt akseptabelt, tror vi ofte at andre har nyttig informasjon som vi kan ta signaler fra. Vi ønsker alle å bli likt og større grupper kan vite noe vi ikke gjør. Hvis ”alle gjør det” føler vi presset for at vi skal gjøre det samme. Siden investering er en aktivitet der det er vanlig å ha ufullstendig informasjon (hvem vet hva som skjer fremover?), vil instinktet til å følge flokken kunne bli forsterket.

Nåtidsskjevhet

Vi lever i nuet, og evnen til å betrakte elementer langt tilbake eller langt frem er en unik menneskelig egenskap som krever høyere kognitive funksjoner. Men, noen ganger kan instinktene jobbe oss i mot. Nåtidsskjevhet er tendensen til å legge større vekt på seneste begivenheter enn begivenheter som ligger lengre tilbake i tid. Det er en slags mental kortsynthet der vi tror mye mer om den nåværende situasjonen enn det mye større historiske perspektivet. Dette kan medføre at vi antar tingenes tilstand, uavhengig om det er godt eller dårlig, vil fortsette fremover og ikke gå tilbake til langsiktig gjennomsnitt.

Bekreftelsesskjevhet

Hjernen vår liker ikke konflikter, den foretrekker å ha en konsistent og harmonisk verdensbilde. Den er satt sammen for å unngå kognitive dissonans, for eksempel ved å ha to ulike ideer som er uforenelig med hverandre. Vårt instinkt forteller oss at vi skal søke frem informasjon som bekrefter vårt nåværende syn, aksepterer data som passer godt inn i våre forutinntatte oppfattninger, mens vi forkaster data som ikke støtter oppunder dette. Informasjon som er konsistent blir prosessert lettere og øker ikke stressnivået.

Overdreven selvtillit

Det er et uheldig faktum at mennesker tenderer til å tro at deres kunnskapsnivå eller evner er mye høyere enn det som er faktum. For eksempel mener det store flertallet av bilførere at deres sjåførevner er over gjennomsnittet, selv om dette er statistisk sett umulig. Denne positive illusjonen vi bærer av oss selv tillater oss å være, som den berømte boken heter, ”Fooled by Randomness”, og tildeler positive utfall til våre evner i stedet for flaks eller en trend som vi ikke har kontroll over. Overdreven selvtillit kan hjelpe oss å komme gjennom stressperiodene i livet, men det kan være livsfarlig i investeringsverdenen, hvor det gjør at vi overbyr kortene vi har på hånden.