Finansleksikonet bruker cookies for å forbedre nettstedet. Finn ut mer her!



 
 
 

FINANSLEKSIKON F
 
Factoring
Factoring-selskap
Faktisk portefølje
Faktisk referanseindeks
Faktorinntekt
Fana sparebanks historie
Fast lån
Fast realkapital
Fastavdragslån
Faste priser
Faste valutakurser
Fat fingers
FED
Fellesbehov
Fellespant
Fellespolise
Fellesskatt (Regnskap)
Festenummer
Fete haler
Fibonacci reglen
Finansforbundet
Finansiell eier
Finansiell leasing
Finansiell stabilitet
Finansielle instrumenter
Finanselle sektorregnskaper
Finansieringsbevis
Finansieringsplan
Finansieringsselskap (Regnskap)
Finansieringsvirksomhetsloven
Finansinntekt
Finansinvesteringer
Finansklagenemda
Finansobjekt
Finanspolitikk
F-innskudd
Finanstilsynet
Finanstilsynets markedsvarsler
FINSE
Fisjon
Flagging
Flat rente
Flekkefjord sparebanks historie
Fleksibel alderspensjon
Fleksibel inflasjonsmålstyring
Fleksibelt uttak
Flash Crash
Float
Floatinntekt - se Float
Floatperiode - se Float
Floor
Flytende valutakurser
FNO (Finansnæringens fellesorg.)
F-lån
Fokus Bank's historie
Folioinnskudd/ konto
Foliorente
Folketrygden
Fond-i-fond
Fondsaksje
Fondsbørs
Fondsemisjon
Fondsforsikring
Fondsmegler
Fondsmeglerfirma
Forbruker
Forbrukerenhet
Forbrukerkjøp
Forbrukermarked
Forbrukersamvirke
Forbrukskreditt
Forbruksmotiver
Forbruksskatt
Forbruksvaner
Forbruksvarer
Fordelingspolitikk
Fordring (Regnskap)
Foreldrefradrag
Foretak (Regnskap)
Forholdstall
Forkjøpsrett
Forlagspant (Regnskap)
Formueskatt
Formueskatt for fond
Fornebu sparebanks historie
Forretningsbank
Forsikret (Livrente)
Forsikring
Forsikringsavtale
Forsikringsfond
Forsikringspolise
Forsikringspremie
Forsikringsselskap
Forsikringssum
Forsikringstaker
Forsikringstaker (Livrente)
Forsinkelsesrente (Regnskap)
Forskuddsrente
Fortjeneste per aksje
Fortrengt etterspørsel
Fortrinnsrettemisjon
Forvaltning
Forvaltningskonto
Forvaltningshonorar
Forvaltningskapital
Forvaltningsselskap
Forventet avkastning
Forventet mislighold frekvens
Forventningsdrevet inflasjon
Forventningskanalen til inflasjon
Forward
Forward & future prising
Forward rente
Forskjellen mellom BNP og BNI (Makro)
FRA
FRB
Fractional-reserve banking (FRB)
Framvoksende markeder
Frarå finansiell plasseringer
Free cash flow yield
Fremmedfinansiering
Fremmedkapital
Fremmedkapital-finansiering
Fremtidig renteavtale
Fri kapitalbevegelse (EØS-avtalen)
Friaksje
Frihandelsområde
Frikonkurransemarked
Friksjonsledighet
Fripolise
Frykt indeksen
Fræna sparebanks historie
FSAP
FTSE
Fullverdiforsikring
Fundamental analyse
Fusjon
Future standardisert
Førstegenerasjonsavtaler
Førstehåndsmarkedet
 
 
 

Få kontroll over privatøkonomien

Kilde: Pexels

 

I følge en undersøkelse utført av Ipsos for DNB hadde hele fire av ti nordmenn økonomiske nyttårsforsetter for 2019. De aller fleste av oss ønsker å spare mer og bruke mindre penger, men gode hensikter er i seg selv dessverre sjelden nok til å skape en reell endring.
Om du virkelig ønsker å realisere forsettene dine, så må du nok innse at du ikke kommer utenom det å sette opp et budsjett. Nordmenn er dårligst i Europa når det kommer til å lage privatbudsjett, rett og slett fordi vi gjerne har litt mer å gå på økonomisk enn i de fleste andre land. Likevel er det ingenting i veien med å gjøre den økonomiske hverdagen litt mindre stressende.

Å sette opp et budsjett høres gjerne ut som en kjedelig og omfattende oppgave, men heldigvis finnes det i dag en rekke forskjellige budsjettverktøy, slik at du er garantert å finne et som passer for deg og gjør jobben mye enklere. Tør du ikke helt å stole på verktøyene du gjerne finner på nettsider du ikke har hørt om før? Ikke noe problem. Sannsynligheten er ganske høy for at du finner et budsjettverktøy rett i nettbanken din, eller at banken din har en budsjetteringsapp for mobilen.


Men på samme måte som at det å sette seg et nyttårsforsett bare er begynnelsen på reisen er det å lage et budsjett også bare starten. Det hjelper ikke om budsjettet ditt er aldri så grundig og oversiktelig om du ikke også følger det.


Her har vi gjerne en del å lære av bet365 og andre som leverer spill på nettet. De fleste seriøse aktører gir deg muligheten til å sette harde grenser, slik at det rett og slett ikke er mulig for deg å bruke mer enn du hadde planlagt, og de tilbyr gjerne også en rekke andre funksjoner som gjør det lettere å holde budsjettet. Selvsagt er ikke en så hard løsning like lett å overføre til annet forbruk, men mange banker og kredittkortoperatører gir deg muligheten til å motta SMS-varsler eller app-varsler for eksempel når saldoen når en viss sum, slik at du får bedre oversikt.

Kilde: Pixabay

 

Om ikke banken din tilbyr de varslene som passer for deg, eller om du føler at SMS-tjenesten blir for dyr, så finnes det også eksterne apper som kan kobles opp mot bankkontoen din, eller apper der du selv skriver inn informasjon om forbruket ditt. Husk at om du velger å bruke en app som kobles opp mot banken din, at du sjekker hvordan appen og personopplysningene dine er sikret, og om appen i det hele tatt kan brukes opp motnorske banker, da mange av disse appene er utviklet i USA.


Til slutt, for å sjekke at du faktisk følger budsjettet ditt bør du også føre regnskap. Det er gjerne lurt å føre regnskap månedlig - eller kanskje til og med ukentlig - slik at ikke jobben blir uoverkommelig stor. Fører du regnskap jevnlig blir det også enklere å oppdage faremomenter og endringer i bruksmønsteret ditt tidlig, slik at du kan gjøre noe med det før det blir et stort problem.