Finansleksikonet bruker cookies for å forbedre nettstedet. Finn ut mer her!


 
 
 

Basel III
 

Forslagene til nye reguleringer for banknæringen blir nå kalt Basel III. Det er en prosess som startet i 2009 og som vil pågå i mange år framover. Prosessen skiller seg fra Basel II ved at oppmerksomheten nå er mer konsentrert om systemrisikoen, og mindre om risikoen i enkeltbanker. Finanskrisen har lært oss at det hjelper lite med banker som ser solide ut hver for seg dersom det i bakgrunnen finnes store ubalanser på makronivå. Det nye regelverket som foreslås, gjelder hver enkelt bank, men utformingen er styrt av hensynet til systemrisikoen.

Kravene til soliditet utgjør kjernen i Basel-kravene. Kravene skal både bremse kredittveksten når den er for rask og sørge for at bankene kan greie seg gjennom en periode med store tap. Rask kredittvekst kan være et faresignal for enkeltbanker, men faren for en krise er atskillig større når samlet kredittvekst for alle bankene er rask. Det må derfor legges inn bremser som gjør rask vekst vanskeligere og dyrere for både banker og låntakere. Det beste ville være automatiske stabilisatorer som er uavhengige av løpende beslutninger fra tilsynsmyndighetene. Men myndighetene må i tillegg kunne legge inn flere bremseklosser når det trengs.

Forslagene fra Basel-komiteen favner vidt. Kapitalbegrepet blir strengere, risikovektene på noen typer eksponering blir høyere, og kjernekapitalkravet (som skal kunne ta tap i løpende drift) blir hevet fra fire prosent til seks prosent. Videre vurderes spesielle kapitalkrav til systemviktige institusjoner. Endelig kommer det et krav til egenkapital som andel av uvektet forvaltningskapital tillagt risikoeksponering utenom balansen, det som kalles ”leverage ratio” eller gjeldsgrad.

Kilde: Norge Bank