Finansleksikonet bruker cookies for å forbedre nettstedet. Finn ut mer her!


 
 
 

Bankkrise
 

Finansnæringen gjennomgikk en omfattende krise på slutten av 1980- og begynnelsen av 1990-tallet. Krisen var på sitt sterkeste rundt 1991, da staten måtte gripe inn for å "redde" bankene.

Etter en periode med sterk utlånsvekst på 1980-tallet, fikk både husholdninger og foretak problemer med å innfri sine lån, og flere banker tapte hele sin egenkapital.

Viktige deler av bakgrunnen for bankkrisen lå i forhold vedrørende konjunkturutviklingen og bankenes og myndighetenes atferd på 1980-tallet. Regler og praksis om tapsføring og kapitaldekning hadde også innvirkning på kriseforløpet. Problemene begynte for alvor å gjøre seg gjeldende i 1987, da flere banker opplevde dårlige resultater og økende tap på utlån og garantier. På begynnelsen av 1990-tallet forsterket problemene seg, og statlige organer måtte gripe inn for å håndtere krisen som oppsto.

 

I 2007 ble et nytt begrep innført, da subprime morgages, eller lån til høyere rente enn den normale førte til en internasjonal finanskrise. I et hett internasjonalt boligmarked, var det blitt utstedt boliglån med rente og avdragsfrihet i tre år til personer som på ingen måte kunne betjene lånene.

Boligkrisen som startet i USA på slutten av 2006, spredde seg raskt over hele verden og kursene stupte på børsen verden over. Den nord-engelske banken Northern Rock gikk over endte som et resultat av denne krisen. Det samme gjorde Bear Sterns i USA.

The Economist anslo det samlede tapet fra denne siste bankkrisen til et sted mellom 200 - 300 milliarder dollar.