Finansleksikonet bruker cookies for å forbedre nettstedet. Finn ut mer her!


 
 
 

Alderspensjon
 

Rett til alderspensjon fra folketrygden inntrer ved fylte 67 år. I aldersintervallet fra 67 til og med 69 år er pensjonen inntektsprøvd (se nedenfor). Fra fylte 70 år foreligger det en ubetinget rett til alderspensjon. Da gis pensjonen uavhengig av eventuell inntekt som pensjonisten måtte ha ved siden av den.

Alderspensjonen består av en grunnpensjon, en tilleggspensjon og/eller et særtillegg. I tillegg kan det ytes forsørgingstillegg for ektefelle og barn.

Pensjon

 

Grunnpensjon gis til personer som har vært medlemmer i folketrygden i minst tre år. Medlemstiden er som hovedregel basert på botid i Norge, og grunnpensjonen størrelse er uavhengig av tidligere inntekt.

Full grunnpensjon gis til dem som har vært medlemmer i folketrygden i 40 år. Dersom medlemstiden er kortere, skal grunnpensjonen utgjøre så mange 40-deler av full grunnpensjon som vedkommende har medlemsår. Det gjelder særlige regler om fastsetting av medlemstid i folketrygden for personer som har kortere medlemstid enn 20 år når de har rett til tilleggspensjon.

For en enslig pensjonist utgjør full grunnpensjon 100 prosent av grunnbeløpet i folketrygden. Dersom pensjonisten har samboer eller ektefelle som mottar pensjon fra folketrygden (eller pensjon fra en ordning med avtalefestet pensjon, se punkt 3.5.3), utgjør den fulle grunnpensjonen 75 prosent av grunnbeløpet. Det samme gjelder dersom pensjonistens ektefelle eller samboer har en årlig inntekt – inkludert kapitalinntekt – som er større enn to ganger grunnbeløpet.